Skjønnlitteratur på SMS (kortprosatekst)

Han nikket ettertenksomt, og fant ut at han skulle bevege seg i den retning hvor hans venns arbeidsplass lå.

"Hvor lenge, tenkte han, hvor lenge skulle han lengte etter å omfavnes av sin kjæres armer?"

Mens han skred forbi nasjonalforsamlingen undret han over hvorvidt vennen var på vei ned heisen.

"Han pakket sakene sine og dro besluttsomt ivei. Endelig, tenkte han, endelig var tiden kommet."

I den gjennomtrengende høstkulda sto han som forsteinet utenfor den store bygården.* Mens tiden gikk ble han stadig kaldere og mer utålmodig.

*Ved siden av bygården lå det en klesbutikk for kvinner. Den ble hyppig frekventert av de kvinnelige parlamentsmedlemmene mellom 30 og 50. Av dette kan vi slutte at forretningen sannsynligvis førte klær som de kvinnelige parlamentsmedlemmene mellom 30 og 50 antok var av en type deres yngre medsøstre godt kunne gått med, men som likevel holdt en litt mer verdig stil enn en del av de andre mer ungdommelige klærne, mens de kvinnelige parlamentsmedlemmene under 30, slettes ikke syntes klærne var noe de kunne gått i (for det måtte jo naturligvis finnes en årsak til at de kvinnelige parlamentsmedlemmene under 30 ikke gikk der, og jeg føler at det at de kvinnelige parlamentsmedlemmene under 30 ikke syntes klærne var noe de kunne gått i er den naturlige slutningen å trekke av det faktum). Politikken var underordnet (i valg av klær).

Butikken førte ikke herreklær, og jeg vet ikke hvor de kvinnelige parlamentsmedlemmene over 50 fikk klærne sine fra, kanskje kjøpte de klærne da de var yngre.