På T-banen (novelle)

Jeg satt og ventet på t-banen, da en jente satte seg på benken ved siden av. Vi satt der og leste i hver vår bok. Hun satt og smilte litt lurt til meg av og til, syntes jeg så det ut av øyekroken, men jeg visste ikke helt hva jeg skulle tro.

Når t-banen kom, satte jeg meg likevel ved siden av henne. Mens vi satt der og leste, klarte jeg ikke helt å kvitte meg med tanken på at hun satt og gløttet litt bort på meg av og til. Dette gjorde meg jo litt nysgjerrig, så jeg tittet litt bort på henne jeg også.

Det viste seg at vi skulle av på samme stoppested, noe som egentlig ikke var en overraskelse. Jeg bor jo på en stor studentby, og der bor jo alle andre mellom 19 og 30 som tar den t-banen også. Så vi gikk av t-banen samtidig, gikk i samme retning, og denne merkelige gløttingen fortsatte, om enn noe mer diskret, vi var jo tross alt ute og gikk.

Vi holdt samme tempo, antagelig ikke tilfeldig. Det var vel mest hun som kikket litt, men det ble mer gjensidig etter hvert, jeg lurte likevel på om det var noe jeg innbilte meg.

Etter å ha gått side om side flere hundre meter, skjener hun til slutt over mot en bygning litt før der hvor jeg bor. Jeg fortsetter i retning mot blokka mi, men jeg stanser etter noen meter og ser bort på henne, plaget av denne uvissheten. Var det en attraksjon der, eller var hele greia et produkt av en litt for livlig fantasi?

Da ser hun mot meg også, og vinker til meg idet hun går bak et gjerde, som for å si adjø, eller kanskje på gjensyn?

Burde jeg gjort noe mer, litt før? Tatt henne i armene mine og kysset henne der ute i lyset fra gatelyktene, eller var det nettopp det jeg ikke burde gjort?

Nuja, jeg lever da fremdeles, og har det fremdeles i meg å vekke begjær hos medlemmer av det motsatte kjønn. Det var en artig opplevelse, og jeg var alle enig i at det hadde vært en fin dag.

SLUTT