I slike netter
når gradestokken kryper ned mot minus tjue
når alt stivner
og blir helt stille
I slike netter
når jeg er alene
og ingenting distraherer meg
I slike netter
blir jeg nostalgisk
Nåtida har stilnet
framtida er borte
bare fortida eksisterer
og den er forbi
I slike netter gråter jeg
ovar alt jeg hadde
som nå er borte
I slike netter har jeg ingenting
annet enn meg selv
og sorgen
Men jeg bekymrer meg ikke
før jeg begynner å like den
fredag, mars 21, 2008
Abonner på:
Innlegg (Atom)
