Å skrive
dikt er å
putte linje
skift på rare plasser.
Jo merkeligere bruken
av
l
i
n
jesk
i
f
t er
jo bedre er
diktet.
Dette diktet var slik sett ganske bra,
men det taper seg litt mot slutten,
som du ser.
tirsdag, november 11, 2008
mandag, juli 07, 2008
Nattasanger for folk i farta
Du er en moderne kvinne og er travelt opptatt med karriere, 4-5 hobbyer og skal i tillegg holde styr på familien. Da må det effektiviseres. Kvalitetstid er selvsagt ordet vi leter etter. Kvalitetstid med barna. Da kan og må vi kutte ned. Også på nattasynginga. Derfor slår vi sammen og skjærer ned. Her er første låt:
Byssan troll
Når trollmor har lagt sine elleve små troll
så står det tre vandringsmenn på vegen
den ene sier "boff"
den andre sier "boff"
den tredje sier "oaiaiaiaiaiaiai-boff"
Byssan troll
Når trollmor har lagt sine elleve små troll
så står det tre vandringsmenn på vegen
den ene sier "boff"
den andre sier "boff"
den tredje sier "oaiaiaiaiaiaiai-boff"
En nøtt (kortprosatekst)
I store deler av sitt voksne liv slet Pit-Pot-Nøtt med ettervirkninger av den mobbingen han hadde blitt utsatt for i barndommen.
Noen ganger forbannet han moren sin, men han skjønet det var korttenkthet, og ikke ondskap fra hennes side.
Selv om han altså ikke tvilte på hennes kjærlighet, forbannet han stadig den dagen hun sendte ham hjemmefra i de fordømte pølseskinnsbuksene.
Noen ganger forbannet han moren sin, men han skjønet det var korttenkthet, og ikke ondskap fra hennes side.
Selv om han altså ikke tvilte på hennes kjærlighet, forbannet han stadig den dagen hun sendte ham hjemmefra i de fordømte pølseskinnsbuksene.
tirsdag, juni 10, 2008
Jean Marie ettellerannet 2 - i all hast
Hvor var vi. Var det ikke noe med denne ex-en. Nuvel.
Etter at hun hadde flyttet fra ham, beholdt de en god og nær kontakt. De hadde en slags felles omsorg og felles sorg rundt det forholdet de begge hadde mistet - det som hadde brutt sammen. Derfor tilbragte de også litt tid sammen i blant. Mest i skjul. Ikke det at de bevisst skjulte det, men mer at de bevisst ikke viste det fram, da de begge vel mente det ville se litt rart ut om de ble observert av noen felles bekjente. Det gikk som det måtte gå, selvsagt. De havnet i sengen. Flere ganger. I en periode lurte han på om dette betydde at forholdet var på vei til å repareres, men disse tankene ble ødelagt av flere ting. Først og fremst hans egen lettelse over å være fri fra et forhold som etter hvert ble veldig trykkende, men også hennes signaler om at ting fremdeles ikke fungerte helt som det skulle - selv om hun forsøkte. Han skjøv tanken lenger bak. Det skulle fremdeles gå et par år før han virkelig ble klar over, og bevisst på, at forholdet var over, og da skulle det komme en ny liten krise, men på dette tidspunktet var han mest følelsesmessig litt tom, og forsøkte å gjenoppbygge et bilde av seg selv som en tiger på jakt (eller noe sånt, jeg kunne jo brukt en annen og mer fantasifull metafor, men det bør jo helst ikke bli for groteskt og/eller søkt heller). Disse møtene med hans tidligere samboer tok etterhvert altså slutt - eller egentlig ikke - de bare døde hen.
4.
Jean Marie hadde flere gode venner fra studietiden som, selv om de ikke selv var enslige, tok ansvar for å dra ham med ut på byen. Sjekking hadde han drevet med før, og han oppdaget nå at selvtilliten faktisk var et par-tre hakk høyere enn den tidligere hadde vært, og at seksualmoralen hos single ungdommer også hadde endret seg litt de siste fire årene - til fordel for hans formål.
Det ble selvsagt ikke napp hver eneste gang - langt derifra - men innimellom.
Den lille gruppen av unge menn beveget seg ut i sommernatten, og havnet etter en liten pubrunde på et av de større utestedene i byen, hvor de satte seg ved et bord. Mens de satt der og drakk øl og kikket på folkelivet, ble oppmerksomheten vekket av en liten gruppe ungdommer - flest jenter - som satt ved et bord skrått på tvers over rommet - og som til tider var høylytte. Uten at JM kunne huske hvordan eller hvorfor (det siste var muligens åpenbart), gikk de og satte seg på noen ledige krakker ved bordet, på motsatt side for jentene.
Det var særlig en jente som vekte JMs oppmerksomhet. Hun hadde normal langde, mørkt, halvlangt hår, en søt oppstoppernese, hun så veltrent ut og hadde et selvsikkert glimt i øynene. Hun tøyset høylytt med vennene sine, og var åpenbart i gang med en håndbakturnering hun forventet å vinne. JM satte kontant albuen i bordet, og jenta var ikke sen om å ta utfordringen. JM skjønte at hun var sterkere enn hun så ut for, og sikkert var i stand til å slå enkelte gutter på sin egen alder, men han visste også at han selv var sterkere enn han så ut til, og i tillegg til dette altså så betraktelig sterkere ut. Det gikk som det måtte gå. JM vant lett - ikke kjempelet - men han hadde selvkontroll nok til at han klarte å la det se ut som om det var enda en del enklere enn det var. Jenta reagerte kontant på tapet med å ta tak i hånden hans, dra den mot seg og sette tennene kontant i underarmen hans. Han kjente det var hardt, men ikke dramatisk hardt, og han var også delvis bedøvet av alkohol, så han neglisjerte den svake smerten relativt enkelt.
Deretter gikk jenta ut for å ta seg en sigarett (røykelov også her ja), og dro JM med seg ut. Utenfor utestedet var lydnivået slik at det var mulig å snakke. De fikk endelig presentert hverandre - hun het Heidi (Saar tenkte han for seg selv, og fikk det senere bekreftet). Samtalen gled greit. JM brukte alltid å sjekke ut det politiske ståstedet til eventuelle sjekkeobjekter ved første anledning - gjerne litt subtilt, og han fant han var på trygg grunn har. Hun reagerte på sin side også positivt på hans engasjement. Hun var svært direkte - et eksemplar av "no bullshit"-typen. Etter en stund så han på de blikkene hun sendte ham at det var fritt fram. Han bøyde seg lett mot henne, og fikk det bekreftet ved at hun bøyde seg tilbake. De kysset noen sekunder.
De pratet litt mer. Kysset litt mer, hvorpå han tok hennes rett-på-sak-attityde på ordet, og spurte "skal vi dra hjem til meg eller"? Hun tenkte seg om et sekund, før hun samtykket, og de tok en taxi.
Etter at hun hadde flyttet fra ham, beholdt de en god og nær kontakt. De hadde en slags felles omsorg og felles sorg rundt det forholdet de begge hadde mistet - det som hadde brutt sammen. Derfor tilbragte de også litt tid sammen i blant. Mest i skjul. Ikke det at de bevisst skjulte det, men mer at de bevisst ikke viste det fram, da de begge vel mente det ville se litt rart ut om de ble observert av noen felles bekjente. Det gikk som det måtte gå, selvsagt. De havnet i sengen. Flere ganger. I en periode lurte han på om dette betydde at forholdet var på vei til å repareres, men disse tankene ble ødelagt av flere ting. Først og fremst hans egen lettelse over å være fri fra et forhold som etter hvert ble veldig trykkende, men også hennes signaler om at ting fremdeles ikke fungerte helt som det skulle - selv om hun forsøkte. Han skjøv tanken lenger bak. Det skulle fremdeles gå et par år før han virkelig ble klar over, og bevisst på, at forholdet var over, og da skulle det komme en ny liten krise, men på dette tidspunktet var han mest følelsesmessig litt tom, og forsøkte å gjenoppbygge et bilde av seg selv som en tiger på jakt (eller noe sånt, jeg kunne jo brukt en annen og mer fantasifull metafor, men det bør jo helst ikke bli for groteskt og/eller søkt heller). Disse møtene med hans tidligere samboer tok etterhvert altså slutt - eller egentlig ikke - de bare døde hen.
4.
Jean Marie hadde flere gode venner fra studietiden som, selv om de ikke selv var enslige, tok ansvar for å dra ham med ut på byen. Sjekking hadde han drevet med før, og han oppdaget nå at selvtilliten faktisk var et par-tre hakk høyere enn den tidligere hadde vært, og at seksualmoralen hos single ungdommer også hadde endret seg litt de siste fire årene - til fordel for hans formål.
Det ble selvsagt ikke napp hver eneste gang - langt derifra - men innimellom.
Den lille gruppen av unge menn beveget seg ut i sommernatten, og havnet etter en liten pubrunde på et av de større utestedene i byen, hvor de satte seg ved et bord. Mens de satt der og drakk øl og kikket på folkelivet, ble oppmerksomheten vekket av en liten gruppe ungdommer - flest jenter - som satt ved et bord skrått på tvers over rommet - og som til tider var høylytte. Uten at JM kunne huske hvordan eller hvorfor (det siste var muligens åpenbart), gikk de og satte seg på noen ledige krakker ved bordet, på motsatt side for jentene.
Det var særlig en jente som vekte JMs oppmerksomhet. Hun hadde normal langde, mørkt, halvlangt hår, en søt oppstoppernese, hun så veltrent ut og hadde et selvsikkert glimt i øynene. Hun tøyset høylytt med vennene sine, og var åpenbart i gang med en håndbakturnering hun forventet å vinne. JM satte kontant albuen i bordet, og jenta var ikke sen om å ta utfordringen. JM skjønte at hun var sterkere enn hun så ut for, og sikkert var i stand til å slå enkelte gutter på sin egen alder, men han visste også at han selv var sterkere enn han så ut til, og i tillegg til dette altså så betraktelig sterkere ut. Det gikk som det måtte gå. JM vant lett - ikke kjempelet - men han hadde selvkontroll nok til at han klarte å la det se ut som om det var enda en del enklere enn det var. Jenta reagerte kontant på tapet med å ta tak i hånden hans, dra den mot seg og sette tennene kontant i underarmen hans. Han kjente det var hardt, men ikke dramatisk hardt, og han var også delvis bedøvet av alkohol, så han neglisjerte den svake smerten relativt enkelt.
Deretter gikk jenta ut for å ta seg en sigarett (røykelov også her ja), og dro JM med seg ut. Utenfor utestedet var lydnivået slik at det var mulig å snakke. De fikk endelig presentert hverandre - hun het Heidi (Saar tenkte han for seg selv, og fikk det senere bekreftet). Samtalen gled greit. JM brukte alltid å sjekke ut det politiske ståstedet til eventuelle sjekkeobjekter ved første anledning - gjerne litt subtilt, og han fant han var på trygg grunn har. Hun reagerte på sin side også positivt på hans engasjement. Hun var svært direkte - et eksemplar av "no bullshit"-typen. Etter en stund så han på de blikkene hun sendte ham at det var fritt fram. Han bøyde seg lett mot henne, og fikk det bekreftet ved at hun bøyde seg tilbake. De kysset noen sekunder.
De pratet litt mer. Kysset litt mer, hvorpå han tok hennes rett-på-sak-attityde på ordet, og spurte "skal vi dra hjem til meg eller"? Hun tenkte seg om et sekund, før hun samtykket, og de tok en taxi.
fredag, mars 21, 2008
I slike netter
I slike netter
når gradestokken kryper ned mot minus tjue
når alt stivner
og blir helt stille
I slike netter
når jeg er alene
og ingenting distraherer meg
I slike netter
blir jeg nostalgisk
Nåtida har stilnet
framtida er borte
bare fortida eksisterer
og den er forbi
I slike netter gråter jeg
ovar alt jeg hadde
som nå er borte
I slike netter har jeg ingenting
annet enn meg selv
og sorgen
Men jeg bekymrer meg ikke
før jeg begynner å like den
når gradestokken kryper ned mot minus tjue
når alt stivner
og blir helt stille
I slike netter
når jeg er alene
og ingenting distraherer meg
I slike netter
blir jeg nostalgisk
Nåtida har stilnet
framtida er borte
bare fortida eksisterer
og den er forbi
I slike netter gråter jeg
ovar alt jeg hadde
som nå er borte
I slike netter har jeg ingenting
annet enn meg selv
og sorgen
Men jeg bekymrer meg ikke
før jeg begynner å like den
lørdag, februar 09, 2008
Tegneserier
I dag kjøpte jeg tegneserier.
Jeg får alltid litt dårlig samvittighet når jeg kjøper tegneserier - på mange måter er det et symbol på mye av det som er galt med samfunnet vårt, det at stadig fler har begynt å kjøpe tegneserier i stedet for å tegne dem sjøl.
Jeg får som sagt litt dårlig samvittighet når jeg kjøper ferdigtegnede serier i stedet for blanke ark, blyant og tusj, som jeg ofte gjorde før i tiden da jeg ikke hadde så god råd. Når det er sagt må jeg påpeke at det har sine bakdeler å tegne seriene sjøl også. En ting er at det tar relativt lang tid. En annen ting er at det ikke blir like spennende å lese seriene, siden det kan være vanskelig å fortrenge manus i tiden som går mellom tegning og lesing.
Så som en oppsummering - jeg kommer nok til å fortsette å i stor grad kjøpe tegneseriene mine, men jeg kommer også til å fortsette å ha dårlig samvittighet - slik sett blir ikke den kosmiske balansen for mye forrykket.
Jeg får alltid litt dårlig samvittighet når jeg kjøper tegneserier - på mange måter er det et symbol på mye av det som er galt med samfunnet vårt, det at stadig fler har begynt å kjøpe tegneserier i stedet for å tegne dem sjøl.
Jeg får som sagt litt dårlig samvittighet når jeg kjøper ferdigtegnede serier i stedet for blanke ark, blyant og tusj, som jeg ofte gjorde før i tiden da jeg ikke hadde så god råd. Når det er sagt må jeg påpeke at det har sine bakdeler å tegne seriene sjøl også. En ting er at det tar relativt lang tid. En annen ting er at det ikke blir like spennende å lese seriene, siden det kan være vanskelig å fortrenge manus i tiden som går mellom tegning og lesing.
Så som en oppsummering - jeg kommer nok til å fortsette å i stor grad kjøpe tegneseriene mine, men jeg kommer også til å fortsette å ha dårlig samvittighet - slik sett blir ikke den kosmiske balansen for mye forrykket.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
