Hovedfagsnerver

Hmm

Her sitter man. Tastaturet i den ene hånda og musa i den andre.

Laptopen stirrer lystent på meg.

Jeg står imot. Jeg liker ikke de mørke følelsene den får til å velle opp i meg. Jeg slår den av. Bort. Finner en bok, men jeg får ikke ro. Den står der på skrivebordet som en evig fristelse. Som en sort konfekteske som venter på å bli åpnet. "Bare en bit" hvisker den. "En liten bit, med myk toffe inni...". Jeg blir vel ikke feit av en bit tenker jeg, og går bort til maskinen, plugger i kontakten og kaster meg over den i nok en liten time. Helt til samvittigheten griper meg igjen med fornyet styrke. "Aaaargh" skriker jeg høyt. Nå må jeg gjøre noe fornuftig, men det er for sent. Rastløsheten har fått grepet og jeg vet resten av dagen er ødelagt. Sukk.

Jeg får en ny dag i morgen, sier jeg til meg selv. Innerst inne vet jeg likevel det er en løgn. Det er bare en dag, den samme, som gjentar seg igjen og igjen.