Det finnes ei jente (kortprosatekst)

Det finnes ei jente - du ser det når du treffer henne - som går rundt med noe sårt inni seg. Det er ei jente som brant for noe, trodde på noe stort. Kanskje kjærligheten. Kanskje livet. Kanskje noe helt annet. Og så ble hun skuffet. Drømmen ble knust.

Desillusjonert. Men det er ikke dekkende. Skuffet. Men det er noe eget med denne sorgen. Dyp. Dump. Ligger der kontinuerlig. Hun er ung, men ikke pur ung. Et stykke opp i tjueåra. Hun møtte veggen tidlig. Hun finner seg selv til rette når hun nærmer seg tredve.

Hun er blitt hard inni seg. Hun måtte det. Hun er direkte. Kan kanskje oppfattes som aggressiv, men hun er ikke det. Hun har bare ikke tid eller ork til bullshit. Dersom du er en hun ikke vil snakke med, vil hun finne ut det med en gang. Førsteinntrykket er alfa og omega, og driter du på draget, kan du bare gi opp med en gang.

Hun er ressurssterk. Det er derfor hun blir sint. Hun gråter ikke. Ikke så noen ser det. Men hun ligger og vrir seg om nettene hun også, og tenker - hva om, kunne jeg ikke, enn om jeg hadde...?

Hun er smart. Pen. Derfor har hun kjæreste. Men det virker aldri som om han skjønner denne sårheten. Det virker aldri som han forstår henne helt. Det er derfor hun er sammen med han. Hun prøvde å nå det helt store en gang. Hun prøvde å skape sitt eget paradis på jord. Så ble drømmen knust. Nå vil hun ha noe trygt. Noe ufarlig, mens hun slikker sårene sine.

Men hun kommer til å komme over sorgen sin. Hun kommer til å slå seg til ro. Men ikke med han hun er sammen med nå. Hun er sjelden. Hun er en diamant som livet har slipt tidlig. Dersom du treffer henne, bør du ta vare på henne, og forstå smerten hennes, uten å dele den.