G4

De lå på hvert sitt rom. Bare en liten gang skilte dem. Ingen av dem fikk sove. Kvelden før hadde vært hyggelig. Interessante politiske og teoretiske samtaler hadde gått rundt bordet, og de hadde funnet hverandre i diskusjonene. Kanskje hadde de funnet noe annet også, men ingen av dem var sikre nok til å prøve å gjøre noe med det. På veien hjem hadde samtalen glidd over på mer personlige ting. De hadde småpratet, smilt til hverandre, ledd og kanskje flørtet litt?

Grigorijj lå våken alene i den store dobbeltsengen, mens han kastet seg frem og tilbake. Javel, så var Rosa intelligent, politisk godt skolert og talefør, men måtte hun være så ufattelig vakker? Det lange lyse håret rammet inn det alltid smilende ansiktet på en måte som kunne hypnotisere ham. Samtidig hadde hun noe utinærmelig ved seg. kanskje var det denne elegansen hun alltid bar seg med som sammen med skjønnheten ga henne et nærmest ikonisk preg. Hun var nesten for god til å være sann.

Samtidig lå Rosa uten å få sove. Hun var ikke like konkret i sine tanker som Grigorij, men også hun merket at det hadde skjedd noe den kvelden. Hun våget likevel ikke å tenke tanken ut. Hun var jo allerede forpliktet, og hun ville ikke være en av de kvinnene hun alltid hadde mislikt - de som utnyttet den feministiske ideologien til å overta alle de dårligste vanene menn hadde i dagens samfunn.

Slik lå de - begge to. Ingen sov godt den natten, men begge anstrengte seg så mye for å virke blide våkne og opplagte neste dag, at ingen av de ante at den andre hadde sovet like dårlig. Så skiltes de. Enda mer usikre enn de var kvelden før.